1. Sette dagsorden - Mediene setter dagsorden for den politiske debatt. De tar opp saker og sørger for at de blir belyst og diskutert. Her er mye informasjon å hente for den som vil delta i samfunnsliv og demokrati. Med Internett er du mindre avhengig av at radio, tv og aviser har satt på dagsorden den saken du er interessert i.
Fragmentering – samfunnet blir delt opp i småbiter det er et samfunn hvor alle er opptatt av sitt. Man plukker ut det man selv har bruk for.
Allmennkringkasting – NRK er allmennkringkaster. De skal lage radio og fjernsyn for hele Norge. Og de skal gi folket stoff som er nyttig for dem – ikke bare det de etterspør.
2. Det var to personer som ble så lei av alt medieoppmerksomheten Bill Clinton fikk etter sex skandalen, og dannet en underskriftskampanje. En halv million underskrifter klarte de å samle inn og ble dermed en anselig pressgruppe. Nettstedet har fortsatt å eksistere. De jobber for ulike saker som medlemmene mener bør komme på dagsorden i den offentlige debatten.
3. Det kan være noen internettsider som baserer seg på at de skal tjene penger på reklame, og de får inn penger fordi mange folk er inne på siden deres, og dermed blir de attraktive for å drive med reklame.
4. Fordeler er at det kan være mange som ser dem, og dermed kan det være mange som blir påvirket. Men man vet aldri hvem som ser de, og det kan irritere brukere av internettsiden. Jeg har i hvert fall blitt veldig irritert over reklame på forskjellige nettsteder.
5. Jeg fragmenterer nyheter, jeg leser nesten kun sporten. Ellers så fragmenterer jeg nok ikke mye bevisst, men kanskje litt ubevisst, plukker kun ut det jeg har behov for osv.
6. Søkemotorer kan være de nye portvaktene fordi det er de som bestemmer hva som skal komme langt opp på listen når man søker på noe. Men samtidig kan vi betale en søkemotor for å plassere noe vi vil ha høyere på listen.
7. Den viktigste grunnen til å lære IKT er det at hele verden blir mer og mer digitalisert, og for å henge med i denne utviklingen er det viktig å kunne teknikkene, både når det gjelder internett og annen bruk av data. Vi må også lære å være kritiske, og ikke tro på alt som står på internett.
8. Etter egen erfaring merker man at det er veldig stor forskjell i kunnskapen om IKT blant lærerne, noen lærere som er veldig flinke og bruker forskjellige medier i nesten hver time, men så finnes de lærerne som nesten ikke klarer å sette på en dvd. Men det er nok en ny generasjon lærere på vei, og de fleste yngre lærerne er gode til å bruke data.
onsdag 23. september 2009
mandag 31. august 2009
Repetisjonsopggaver kapittel 3.
1. Hva er strategi?
Strategi er en plan for hvordan man skal utføre en oppgave.
2. Hva er forskjellen mellom kommunikasjonsstrategi og informasjonsplan?
Kommunikasjonsstrategi er en måte å beskrive hvordan virksomheten skal gå frem for å oppnå det den ønsker, gjerne skriftlig. Den skal være så konkret som mulig og angi mål for de forskjellige tiltakene som beskrives. En informasjonsplan bygger på 5 faser og trenger ikke være like konkret som kommunikasjonsstrategi.
3. Hva kaller man de ulike fasene i en kommunikasjonsplan?
Forankring, situasjonsanalyse, planlegging av tiltak, gjennomføring og evaluering.
4. Hva er viktig i de ulike fasene?
Forankring: virksomheten må ha et klart mål, de må sette seg ned å bli enige om hva man vil, alle må være kjent og involvert i prosessen.
Situasjonsanalyse – man lager en analyse om situasjonen man står i, kan gjerne foreta ulike meningsmålinger og publikumsundersøkelse for å kartlegge holdninger innen virksomheten og i omverdenen.
Planleggingsfasen – målene som ble diskutert blir nå konkretisert. Hva vil vi oppnå? Planen omfatter hovedmål og ett eller flere delmål. Man lager en måldefinisjon, deretter finner vi tiltak, hvilke målgrupper man vil nå for eksempel.
Gjennomføring – nå gjennomfører man de aktivitetene man har planlagt.
Evalueringsfasen – nå evaluerer man arbeidet, hva er bra, og hva kunne vært løst annerledes?
5. Hva er krisekommunikasjon, og hvorfor er det viktig for en organisasjon å ha en plan for hvordan de skal kommunisere i en krisesituasjon?
Dersom noe uventet skjer, er det mange organisasjoner som har forberedt en plan for krisekommunikasjon dersom det blir nødvendig. Det er et tiltak som blir tatt i bruk, dersom ikke alt går etter planen. Dette er viktig slik at ikke bedriften skal miste all troverdighet dersom plan A ikke går knirkefritt.
mandag 24. august 2009
Repetisjonsoppgaver kapittel 1 - informasjon og samfunnskontakt
Repitisjonsoppgaver:
1. Hva er informasjon og samfunnskontakt?
Informasjon og samfunnskontakt er organisasjoners planlagte kommunikasjon med omgivelsene.
2. Hvorfor er det nødvendig for en organisasjon å drive med informasjon og samfunnskontakt?
Det er nødvendig for å formidle budskapet sitt, slik at andre bli interessert i det arbeidet organisasjonen gjør.
3. Hva er forskjellen på informasjon og samfunnskontakt, PR og markedsføring?
Informasjon og samfunnskontakt er nøytrale begrep, mens PR bygger på positive forbindelser med allmennheten – gjennom kommunikasjon som har et bestemt mål.
4. Hva menes med omgivelser for informasjon og samfunnskontakt?
Omgivelser i denne sammenheng betyr: Hvem ønsker man å formidle budskapet til? Omgivelser for en organisasjon kan være; nærmiljøet, journalister, offentlige myndigheter, finansmiljøer eller kundegrupper.
5. Hva er en interessent? Og en interessegruppe?
En interessent er en som interesserer seg for eksempel for en bedrift, mens en interessegruppe er en gruppe mennesker bedriften prøver å selge en vare eller tjeneste til.
6. Hva menes med ”den offentlige mening”?
”Folk flest mener”, ”Det norske folk mener”. Det som folk flest mener om en sak, kaller vi den offentlige mening. Det er for eksempel viktig for politiske partier og vite den offentlige mening, slik at de kan få tak i flere velgere.
7. Hva gjør et PR-byrå?
Et PR-byrå leverer kommunikasjonstjenester for organisasjoner. De hjelper også organisasjonene å få frem budskapet sitt på en måte som tjener organisasjonen.
8. Hva menes med begrepet ”omdømme”?
Det er vanlig å snakke om omdømme når man diskuterer oppfatningen av organisasjoner eller bedrifter.
1. Hva er informasjon og samfunnskontakt?
Informasjon og samfunnskontakt er organisasjoners planlagte kommunikasjon med omgivelsene.
2. Hvorfor er det nødvendig for en organisasjon å drive med informasjon og samfunnskontakt?
Det er nødvendig for å formidle budskapet sitt, slik at andre bli interessert i det arbeidet organisasjonen gjør.
3. Hva er forskjellen på informasjon og samfunnskontakt, PR og markedsføring?
Informasjon og samfunnskontakt er nøytrale begrep, mens PR bygger på positive forbindelser med allmennheten – gjennom kommunikasjon som har et bestemt mål.
4. Hva menes med omgivelser for informasjon og samfunnskontakt?
Omgivelser i denne sammenheng betyr: Hvem ønsker man å formidle budskapet til? Omgivelser for en organisasjon kan være; nærmiljøet, journalister, offentlige myndigheter, finansmiljøer eller kundegrupper.
5. Hva er en interessent? Og en interessegruppe?
En interessent er en som interesserer seg for eksempel for en bedrift, mens en interessegruppe er en gruppe mennesker bedriften prøver å selge en vare eller tjeneste til.
6. Hva menes med ”den offentlige mening”?
”Folk flest mener”, ”Det norske folk mener”. Det som folk flest mener om en sak, kaller vi den offentlige mening. Det er for eksempel viktig for politiske partier og vite den offentlige mening, slik at de kan få tak i flere velgere.
7. Hva gjør et PR-byrå?
Et PR-byrå leverer kommunikasjonstjenester for organisasjoner. De hjelper også organisasjonene å få frem budskapet sitt på en måte som tjener organisasjonen.
8. Hva menes med begrepet ”omdømme”?
Det er vanlig å snakke om omdømme når man diskuterer oppfatningen av organisasjoner eller bedrifter.
fredag 20. mars 2009
Synopsis
Filmkru: Foglan Hellår Prodøksjens
Vi skal reklamere for teknologien 3g på mobilen.
Person 1 er ute og går, ser at Gøran jogger, blir sjokkert. Løper til Person 2, kameraten tror han ikke, de løper tilbake, Gøran er borte. Person 2 går hjem. Gøran kommer joggende igjen, Person 1 ringer person 2, person 2 kommer løpende, Gøran er borte. Person 2 går hjem igjen. Gøran kommer tilbake nok en gang, tar et MMS bilde, sender til kameraten, men det kan være hvem som helst, man kan ikke se at det er Gøran som er ute og jogger. Gøran kommer tilbake atter en gang, denne gangen ringer person 1, person 2 med teknologien 3G og endelig er det bekreftet, Gøran er ute og jogger!
Filmkru: Foglan Hellår Prodøksjens
Vi skal reklamere for teknologien 3g på mobilen.
Person 1 er ute og går, ser at Gøran jogger, blir sjokkert. Løper til Person 2, kameraten tror han ikke, de løper tilbake, Gøran er borte. Person 2 går hjem. Gøran kommer joggende igjen, Person 1 ringer person 2, person 2 kommer løpende, Gøran er borte. Person 2 går hjem igjen. Gøran kommer tilbake nok en gang, tar et MMS bilde, sender til kameraten, men det kan være hvem som helst, man kan ikke se at det er Gøran som er ute og jogger. Gøran kommer tilbake atter en gang, denne gangen ringer person 1, person 2 med teknologien 3G og endelig er det bekreftet, Gøran er ute og jogger!
tirsdag 10. mars 2009
11 mann med bein av stål
Teksten er skrevet av Alex Scherpf, men det er Rune Andersen og Erik Faber som er solister. Denne musikkvideoen ble laget foran sesongen 2005. Det er selvfølgelig snakk om IK Starts fotballsang. Det blir filmet litt forskjellig i denne videoen, sentralt står bilder av fantastiske startmål, men det blir også vist både Erik Faber og Rune Andersen som synger, det blir også vist et kor som gjør at sangen blir en supportersang, koret står i supporterutstyr og synger med. Det finnes også sekvenser med jublende tilskuere på forskjellige startkamper. Det viktigste i denne filmen er det å reklamere for fotballaget start, det å vise hvor fantastisk fotball start kan spille, og skape forventinger rundt laget. Man kan si at miljøet er på og rundt en fotballkamp, selvfølgelig med startspillere i sentrum. Vi møter jublende start spillere og supportere, samtidig som vi også kan se at solistene er fan av start, de lever seg ordentlig inn i sangen. Teksten forteller varmt om startspillerne, men også om supporterne. ”Corner, straffe, lange baller, vi skal synge så det gjaller!” Filmatiske virkemidler er stort sett kamper som har blitt filmet av enten NRK eller TV2, dette gjør at klippene fra fotballkampene er standard filmet, som en helt vanlig fotballkamp. Musikken bygger seg opp mot refrenget, versene blir sunget av Andersen og Faber, mens koret er med på refrenget. Jeg vil si at sangen er fengene (kan ha noe med at jeg selv er startsupporter å gjøre). Men den er lett å oppfatte, og man vet hva de synger om. Det er mer interessant å høre sangen samtidig som man ser denne musikkvideoen, det er gøy å se klipp fra startkamper med fantastisk stemning rundt kampen, flott spill og fine mål, samtidig som det blir flettet inn noen tøffe dueller og susende taklinger. Det gjør at i hvert fall jeg får lyst til å gå på startkamp.
Link til videoen:
http://www.youtube.com/watch?v=GbGkX-yH684&feature=related
Teksten er skrevet av Alex Scherpf, men det er Rune Andersen og Erik Faber som er solister. Denne musikkvideoen ble laget foran sesongen 2005. Det er selvfølgelig snakk om IK Starts fotballsang. Det blir filmet litt forskjellig i denne videoen, sentralt står bilder av fantastiske startmål, men det blir også vist både Erik Faber og Rune Andersen som synger, det blir også vist et kor som gjør at sangen blir en supportersang, koret står i supporterutstyr og synger med. Det finnes også sekvenser med jublende tilskuere på forskjellige startkamper. Det viktigste i denne filmen er det å reklamere for fotballaget start, det å vise hvor fantastisk fotball start kan spille, og skape forventinger rundt laget. Man kan si at miljøet er på og rundt en fotballkamp, selvfølgelig med startspillere i sentrum. Vi møter jublende start spillere og supportere, samtidig som vi også kan se at solistene er fan av start, de lever seg ordentlig inn i sangen. Teksten forteller varmt om startspillerne, men også om supporterne. ”Corner, straffe, lange baller, vi skal synge så det gjaller!” Filmatiske virkemidler er stort sett kamper som har blitt filmet av enten NRK eller TV2, dette gjør at klippene fra fotballkampene er standard filmet, som en helt vanlig fotballkamp. Musikken bygger seg opp mot refrenget, versene blir sunget av Andersen og Faber, mens koret er med på refrenget. Jeg vil si at sangen er fengene (kan ha noe med at jeg selv er startsupporter å gjøre). Men den er lett å oppfatte, og man vet hva de synger om. Det er mer interessant å høre sangen samtidig som man ser denne musikkvideoen, det er gøy å se klipp fra startkamper med fantastisk stemning rundt kampen, flott spill og fine mål, samtidig som det blir flettet inn noen tøffe dueller og susende taklinger. Det gjør at i hvert fall jeg får lyst til å gå på startkamp.
Link til videoen:
http://www.youtube.com/watch?v=GbGkX-yH684&feature=related
søndag 1. mars 2009
Repetisjonsoppgaver kapittel 19.
1. Hva mener vi med mediesamfunnet?
Et mediesamfunn er når vi blir påvirket av de forskjellige mediene, og mediene blir en sentral brikke i livene våre. Det er et samfunn som blir påvirket av de forskjellige mediene.
2. Hva heter de fire viktigste byråene som samler statistiske data om mediebruk
i Norge?
Statistisk sentralbyrå (SSB), norsk gallup, markeds- og medieinsituttet (MMI), og AC Nielsen reklamestatistikk.
3. Hva er en bakgrunnsvariabel?
Kjønn, alder, utdanning, inntekt, arbeidssituasjon og geografisk og kulturell tilhørsel er faktorer for hvilket medium og mediebudskap vi velger, dette kalles bakgrunnsvariabel.
4. Hvilke tre medium bruker vi mest, og hvor mye bruker vi de?
Avis, fjernsyn og radio er de mediene vi bruker mest.
Ca 85 % av befolkningen i Norge 2005 så på TV på en gjennomsnittlig hverdag, mens 55% hørt på radioene og 75% leste aviser.
1. Hva mener vi med mediesamfunnet?
Et mediesamfunn er når vi blir påvirket av de forskjellige mediene, og mediene blir en sentral brikke i livene våre. Det er et samfunn som blir påvirket av de forskjellige mediene.
2. Hva heter de fire viktigste byråene som samler statistiske data om mediebruk
i Norge?
Statistisk sentralbyrå (SSB), norsk gallup, markeds- og medieinsituttet (MMI), og AC Nielsen reklamestatistikk.
3. Hva er en bakgrunnsvariabel?
Kjønn, alder, utdanning, inntekt, arbeidssituasjon og geografisk og kulturell tilhørsel er faktorer for hvilket medium og mediebudskap vi velger, dette kalles bakgrunnsvariabel.
4. Hvilke tre medium bruker vi mest, og hvor mye bruker vi de?
Avis, fjernsyn og radio er de mediene vi bruker mest.
Ca 85 % av befolkningen i Norge 2005 så på TV på en gjennomsnittlig hverdag, mens 55% hørt på radioene og 75% leste aviser.
torsdag 12. februar 2009
Repetisjonsoppgaver kapittel 17 og 18
Kapittel 17:
1. Hva mener vi med mediepolitikk?
Mediepolitikk dreier seg om hvem som skal styre medieutviklingen. Skal det vær de som driver med medie hver dag, eller politikerne?
2. Hvem var de første som fikk drive radio- og TV- virksomhet da NRK monopolet
ble avgrenset i 1981?
Det ble lov til å drive nærradio, lokal-TV og viderefortellinger av internasjonale satellittsendinger.
3. Hva mener vi med kommersialisering?
Kommersialisering vil si at noe får et forretningsmessig preg. Den første kommersielle TV-kanalen var TV 3 som får mye penger for reklamen.
4. Hva ligger i begrepet duopol?
Duopol er et marked hvor det bare finnes to aktører. I kringkastingssammenheng bruker vi begrepet om konkurransen mellom to kringkastingssystem.
5. Hva mener vi med eierkonsentrasjon?
Det vil si at det er noen eiere som får kontroll om mye av avismarkedet.
Kapittel 18:
1. Når kom de første norske avisene med internett utgaver?
Fra 1995 kom norske aviser etter hvert i internett utgaver. De merket likevel ikke mye på salget før i 2005 da VG og Dagbladet fikk store fall i opplaget.
2. Hva slags medietilbud er spesielt rettet mot de største minoritetsgruppene i
Norge?
Satellitt TV gir mange tilgang til å følge sendinger på eget språk, og internett åpner for å holde kontakt med andre fra det samme kulturfellesskapet på tross av geografiske avstander.
Kapittel 17:
1. Hva mener vi med mediepolitikk?
Mediepolitikk dreier seg om hvem som skal styre medieutviklingen. Skal det vær de som driver med medie hver dag, eller politikerne?
2. Hvem var de første som fikk drive radio- og TV- virksomhet da NRK monopolet
ble avgrenset i 1981?
Det ble lov til å drive nærradio, lokal-TV og viderefortellinger av internasjonale satellittsendinger.
3. Hva mener vi med kommersialisering?
Kommersialisering vil si at noe får et forretningsmessig preg. Den første kommersielle TV-kanalen var TV 3 som får mye penger for reklamen.
4. Hva ligger i begrepet duopol?
Duopol er et marked hvor det bare finnes to aktører. I kringkastingssammenheng bruker vi begrepet om konkurransen mellom to kringkastingssystem.
5. Hva mener vi med eierkonsentrasjon?
Det vil si at det er noen eiere som får kontroll om mye av avismarkedet.
Kapittel 18:
1. Når kom de første norske avisene med internett utgaver?
Fra 1995 kom norske aviser etter hvert i internett utgaver. De merket likevel ikke mye på salget før i 2005 da VG og Dagbladet fikk store fall i opplaget.
2. Hva slags medietilbud er spesielt rettet mot de største minoritetsgruppene i
Norge?
Satellitt TV gir mange tilgang til å følge sendinger på eget språk, og internett åpner for å holde kontakt med andre fra det samme kulturfellesskapet på tross av geografiske avstander.
Repetisjonsoppgaver kapittel 15 og 16
Kapittel 15:
1. Hvilke konsekvenser fikk den tyske okkupasjonen for mediene i Norge?
Sensur ble innført, og aviser, radio og film ble gjort til propagandamidler. Man kunne ikke lenger stole på det som mediene fortalte.
2. Hva slags medium etablerte okkupasjonsmakten?
Okkupasjonsmakten etablerte lydfilmavis med nyhetspropaganda. Det ble plassert høytaleranlegg i store byer, dette gjorde at regimet nådde ut til publikum uten radioer.
3. Hva kjennetegner filmene som ble produsert i etterkrigstiden?
Gjenoppreisningen var sentral i nyhetsfilmene etter krigen. Filmavisen var ett fast innslag på kinoene helt til 1963. Også rene dokumentasjonsfilmer som skildret krigen og frigjøringa var på plass så snart okkupasjonen var over.
4. Hvilket medium hadde storhetstiden si i 1950 årene?
Radio, film, ukepressen og pressen ellers hadde storhetstiden sin på 50-tallet.
Kapittel 16:
1. Når startet NRK med faste tv-sendinger?
NRK startet med faste sendinger fra 1960, da det ble offisielt åpnet med en høytidelig sermoni.
2. På hvilken måte tilpasset radioen seg fjernsynet?
Det ble laget bilradioer og reiseradioer, slik at man kunne høre på radio over alt. Mange hørte på utenlandske radiokanaler som spilte populær musikk.
3. Hvordan ble pressen påvirket av TV-en?
En del aviser gikk over til tabloidaviser for å kunne leses lettere. Avisen samarbeidet ofte med tv-en, og skrev programoversikter, slik at man måtte kjøpe avisen for å se hva som skulle gå på tv senere på kvelden. Mange aviser måtte gi opp på denne tiden på grunn av økonomiske årsaker.
4. Hvilken rolle spilte TV for hvordan offentligheten utviklet seg?
Folk flest trodde på det som ble sagt på TV. Det ble noen debattprogram på TV, som gjorde at noen folk kanskje ble mer opptatt av politikk. Det ble lettere å skaffe seg informasjon fra andre plasser rundt om i verden.
5. Hvorfor ble båndene mellom de politiske partiene og pressen svakere?
Journalistene fikk utdanning, og ble mindre lojale mot partiene, mens de ble mer lojale mot leserne sine. Den profesjonelle integriteten ble etter hvert viktigere enn politiske interesser. Landsmøtene til de forskjellige partiene ble åpnet for pressen, dermed fikk allmennheten ett innblikk i den offentlige saksbehandlingen.
Kapittel 15:
1. Hvilke konsekvenser fikk den tyske okkupasjonen for mediene i Norge?
Sensur ble innført, og aviser, radio og film ble gjort til propagandamidler. Man kunne ikke lenger stole på det som mediene fortalte.
2. Hva slags medium etablerte okkupasjonsmakten?
Okkupasjonsmakten etablerte lydfilmavis med nyhetspropaganda. Det ble plassert høytaleranlegg i store byer, dette gjorde at regimet nådde ut til publikum uten radioer.
3. Hva kjennetegner filmene som ble produsert i etterkrigstiden?
Gjenoppreisningen var sentral i nyhetsfilmene etter krigen. Filmavisen var ett fast innslag på kinoene helt til 1963. Også rene dokumentasjonsfilmer som skildret krigen og frigjøringa var på plass så snart okkupasjonen var over.
4. Hvilket medium hadde storhetstiden si i 1950 årene?
Radio, film, ukepressen og pressen ellers hadde storhetstiden sin på 50-tallet.
Kapittel 16:
1. Når startet NRK med faste tv-sendinger?
NRK startet med faste sendinger fra 1960, da det ble offisielt åpnet med en høytidelig sermoni.
2. På hvilken måte tilpasset radioen seg fjernsynet?
Det ble laget bilradioer og reiseradioer, slik at man kunne høre på radio over alt. Mange hørte på utenlandske radiokanaler som spilte populær musikk.
3. Hvordan ble pressen påvirket av TV-en?
En del aviser gikk over til tabloidaviser for å kunne leses lettere. Avisen samarbeidet ofte med tv-en, og skrev programoversikter, slik at man måtte kjøpe avisen for å se hva som skulle gå på tv senere på kvelden. Mange aviser måtte gi opp på denne tiden på grunn av økonomiske årsaker.
4. Hvilken rolle spilte TV for hvordan offentligheten utviklet seg?
Folk flest trodde på det som ble sagt på TV. Det ble noen debattprogram på TV, som gjorde at noen folk kanskje ble mer opptatt av politikk. Det ble lettere å skaffe seg informasjon fra andre plasser rundt om i verden.
5. Hvorfor ble båndene mellom de politiske partiene og pressen svakere?
Journalistene fikk utdanning, og ble mindre lojale mot partiene, mens de ble mer lojale mot leserne sine. Den profesjonelle integriteten ble etter hvert viktigere enn politiske interesser. Landsmøtene til de forskjellige partiene ble åpnet for pressen, dermed fikk allmennheten ett innblikk i den offentlige saksbehandlingen.
torsdag 29. januar 2009
Repetisjonsoppgaver kapittel 14
1. Hva fastsetter kringkastingsloven?
Kringkastingsloven gjorde at radio ble et offentlig monopol, men siden staten overtok de private radioselskapene førte det til at radioen ble billigere, dermed et riksdekkende medium.
2. Hva kjennetegner norske filmer i 1920-årene?
Fante Anne fra 1920 innleder en nasjonalromantisk periode i norsk film. Men det var fortsatt stumfilmer, den første lydfilmen i Norge kom ikke før i 1931.
3. Hva var årsaken til at ikke flere aviser ble lagt ned i mellomkrigstiden?
Flere og flere aviser samarbeidet med politiske partier, og hvert parti hadde sin egen avis for å spre meningene deres til flest mulig. Det var nesten ikke noe skille mellom parti og presse. Partiavisene var kjernen i de politiske meningsutvekslingene og dermed en sentral del av offentligheten, og den økonomiske støtten fra partiene gjorde at ikke flere aviser ble lagt ned når de vanskelige årene kom. Støtten reddet trolig halvparten av partiavisene fra nedlegging.
1. Hva fastsetter kringkastingsloven?
Kringkastingsloven gjorde at radio ble et offentlig monopol, men siden staten overtok de private radioselskapene førte det til at radioen ble billigere, dermed et riksdekkende medium.
2. Hva kjennetegner norske filmer i 1920-årene?
Fante Anne fra 1920 innleder en nasjonalromantisk periode i norsk film. Men det var fortsatt stumfilmer, den første lydfilmen i Norge kom ikke før i 1931.
3. Hva var årsaken til at ikke flere aviser ble lagt ned i mellomkrigstiden?
Flere og flere aviser samarbeidet med politiske partier, og hvert parti hadde sin egen avis for å spre meningene deres til flest mulig. Det var nesten ikke noe skille mellom parti og presse. Partiavisene var kjernen i de politiske meningsutvekslingene og dermed en sentral del av offentligheten, og den økonomiske støtten fra partiene gjorde at ikke flere aviser ble lagt ned når de vanskelige årene kom. Støtten reddet trolig halvparten av partiavisene fra nedlegging.
torsdag 22. januar 2009
Repitisjonsoppgaver kapittel 13
1. På hvilken måte ble pressen modernisert på slutten av 1800-tallet?
Telegraf og telefon ble tatt i bruk, dette gjorde at nyheter kunne spres fortere. Det kostbare tekstilpapiret ble erstattet av billig tremassepapir. Rotasjonspressen kom og den ble fort tatt i bruk. Det ble også flere aviser, og dette førte til profesjonalisering. Distribusjonen av avisen ble lettere med de nye fremkomstmidlene.
2. Hva var bakgrunnen for kinoloven fra 1913? Hvilke konsekvenser fikk den?
Det offentlige ville sensurere filmene før de kom ut til allmennheten, denne sensuren skulle skje etter moralske kriterier, men til en viss grad ble også politisk innhold sensurert. Denne loven førte til at det offentlige fikk et varig grep om utviklingen av film- og kinobransjen.
3. Hva ligger i begrepet partipresse?
Et navn på det nære forholdet mellom politiske parti og pressen. Noen aviser er formelt knyttet til ett bestemt parti.
1. På hvilken måte ble pressen modernisert på slutten av 1800-tallet?
Telegraf og telefon ble tatt i bruk, dette gjorde at nyheter kunne spres fortere. Det kostbare tekstilpapiret ble erstattet av billig tremassepapir. Rotasjonspressen kom og den ble fort tatt i bruk. Det ble også flere aviser, og dette førte til profesjonalisering. Distribusjonen av avisen ble lettere med de nye fremkomstmidlene.
2. Hva var bakgrunnen for kinoloven fra 1913? Hvilke konsekvenser fikk den?
Det offentlige ville sensurere filmene før de kom ut til allmennheten, denne sensuren skulle skje etter moralske kriterier, men til en viss grad ble også politisk innhold sensurert. Denne loven førte til at det offentlige fikk et varig grep om utviklingen av film- og kinobransjen.
3. Hva ligger i begrepet partipresse?
Et navn på det nære forholdet mellom politiske parti og pressen. Noen aviser er formelt knyttet til ett bestemt parti.
fredag 9. januar 2009
Kapittel 11 side 169
1. Hva er ytringsfrihet?
Ytringsfrihet vil si at vi kan si akkurat hva vi mener om forskjellige saker og ting. Men man kan ikke personkritisere andre mennesker. Man kan være uenig med hvem som helst, uten å kunne bli straffet for det.
2. Hvem gav ut de første avisene i Norge?
Morgenbladet var Norges første dagsavis, og ble etter hvert den mest leste. Det var Niels Wulfsberg som startet og redigerte avisen.
3. Hva ligger i begrepet offentlighet?
Offentlighet vil si at private mennesker kan møtes å diskutere saker som gjelder fellesskapet, med anledning til å kunne kritisere styresmaktene.
1. Hva er ytringsfrihet?
Ytringsfrihet vil si at vi kan si akkurat hva vi mener om forskjellige saker og ting. Men man kan ikke personkritisere andre mennesker. Man kan være uenig med hvem som helst, uten å kunne bli straffet for det.
2. Hvem gav ut de første avisene i Norge?
Morgenbladet var Norges første dagsavis, og ble etter hvert den mest leste. Det var Niels Wulfsberg som startet og redigerte avisen.
3. Hva ligger i begrepet offentlighet?
Offentlighet vil si at private mennesker kan møtes å diskutere saker som gjelder fellesskapet, med anledning til å kunne kritisere styresmaktene.
Radio:
1. Hvordan fungerer radioen?
Radio er en teknologi som tillater sending av signaler ved å modulere elektromagnetiske bølger. Når en radiobølge går gjennom en antenne, forårsaker denne en elektrisk spenning som kan forsterkes og omformes til hørbar informasjon.
AM-kringkasting sender tale og musikk på mellombølgen.
FM-kringkasting sender tale og musikk med bedre signal/støy-forhold enn AM-radio. I frekvensmodulasjon fører høyere lyd inn i mikrofonen til større svingninger på senderfrekvensen, mens sendereffekten forblir den samme.
Kringkasting er utsendelse av lyd- og bildesignaler, spesielt radio og fjernsyn. En rekke teknologier brukes for å kringkaste slike signaler. Kringkasting utgjør en stor del av massemedia.
2. Hvem oppfant radioen?
Hvem som egentlig oppfant radioen er usikkert, men det påstås at Nathan Stubblefield oppfant den. Men det apparatet han eksperimenterte med, så ut til å bli brukt til induksjonsoverføring i stedet for radiooverføring. Den første offentlige demonstrasjonen av radiokommunikasjon ble holdt av Nikola Tesla i 1893.
3. Hvilke ulike sjangere har vi?
Nyhetssending, man hører på at en person forteller de siste nyhetene som har skjedd. På mange radiokanaler finnes det en nyhetssending hver time.
Underholdningsprogram, mange radiokanaler har mye musikk, som blir flettet inn med for eksempel trafikknyheter. Disse programmene blir kanskje mest hørt på av bilister.
Kåseri er muntlige fortellinger som mange ganger blir fortalt over radio, det er en ironisk fortelling, som bygger mye på humor. De setter ting på spissen, og man skjønner fort at det er ironi.
Intervju, man stiller spørsmål til intervjuobjektet og får svar, og fører dermed en samtale som skal interessere lytteren.
Reportasje, reporteren reiser ut på for eksempel et ulykkessted og samler informasjon, og forteller oss hva som har skjedd.
Kronikk, her er det en person som har over gjennomsnittet kunnskap om det emne denne personen skriver om.
Kommentar, reporterens egen synsvinkel på en sak.
4. Beskriv tre ulike radioprogrammer som du lytter til i hverdagen? Hva er det som er så bra med programmene?
Jeg hører ikke veldig mye på radio, men når jeg legger meg setter jeg på radioen, og da er det en blanding av nyheter og musikk, og det er ofte diskusjoner. Av og til får jeg med meg mye av hva som skjer, men mange ganger sovner jeg fort. Det er kanskje det som er bra med programmet, at jeg sovner. Jeg hører mest på p4 eller radio Norge.
Men når vi er på hytta vår på Bjørnevatn må vi få med oss Valle radio. Det er et program hvor vi kan gjette rebuser og ringe inn å svare. Det er stor sjanse for å komme igjennom, siden det ikke er så mange som hører på det, bortsett fra i påska da de gjør noe ekstra ut av det. Det er gøy å høre på p.g.a. dialekten og det er egentlig så tragisk at det blir morsomt.
1. Hvordan fungerer radioen?
Radio er en teknologi som tillater sending av signaler ved å modulere elektromagnetiske bølger. Når en radiobølge går gjennom en antenne, forårsaker denne en elektrisk spenning som kan forsterkes og omformes til hørbar informasjon.
AM-kringkasting sender tale og musikk på mellombølgen.
FM-kringkasting sender tale og musikk med bedre signal/støy-forhold enn AM-radio. I frekvensmodulasjon fører høyere lyd inn i mikrofonen til større svingninger på senderfrekvensen, mens sendereffekten forblir den samme.
Kringkasting er utsendelse av lyd- og bildesignaler, spesielt radio og fjernsyn. En rekke teknologier brukes for å kringkaste slike signaler. Kringkasting utgjør en stor del av massemedia.
2. Hvem oppfant radioen?
Hvem som egentlig oppfant radioen er usikkert, men det påstås at Nathan Stubblefield oppfant den. Men det apparatet han eksperimenterte med, så ut til å bli brukt til induksjonsoverføring i stedet for radiooverføring. Den første offentlige demonstrasjonen av radiokommunikasjon ble holdt av Nikola Tesla i 1893.
3. Hvilke ulike sjangere har vi?
Nyhetssending, man hører på at en person forteller de siste nyhetene som har skjedd. På mange radiokanaler finnes det en nyhetssending hver time.
Underholdningsprogram, mange radiokanaler har mye musikk, som blir flettet inn med for eksempel trafikknyheter. Disse programmene blir kanskje mest hørt på av bilister.
Kåseri er muntlige fortellinger som mange ganger blir fortalt over radio, det er en ironisk fortelling, som bygger mye på humor. De setter ting på spissen, og man skjønner fort at det er ironi.
Intervju, man stiller spørsmål til intervjuobjektet og får svar, og fører dermed en samtale som skal interessere lytteren.
Reportasje, reporteren reiser ut på for eksempel et ulykkessted og samler informasjon, og forteller oss hva som har skjedd.
Kronikk, her er det en person som har over gjennomsnittet kunnskap om det emne denne personen skriver om.
Kommentar, reporterens egen synsvinkel på en sak.
4. Beskriv tre ulike radioprogrammer som du lytter til i hverdagen? Hva er det som er så bra med programmene?
Jeg hører ikke veldig mye på radio, men når jeg legger meg setter jeg på radioen, og da er det en blanding av nyheter og musikk, og det er ofte diskusjoner. Av og til får jeg med meg mye av hva som skjer, men mange ganger sovner jeg fort. Det er kanskje det som er bra med programmet, at jeg sovner. Jeg hører mest på p4 eller radio Norge.
Men når vi er på hytta vår på Bjørnevatn må vi få med oss Valle radio. Det er et program hvor vi kan gjette rebuser og ringe inn å svare. Det er stor sjanse for å komme igjennom, siden det ikke er så mange som hører på det, bortsett fra i påska da de gjør noe ekstra ut av det. Det er gøy å høre på p.g.a. dialekten og det er egentlig så tragisk at det blir morsomt.
tirsdag 6. januar 2009
Repetisjonsoppgaver
Kapittel 10 side 165
1. Hva mener vi med teknologisk determinisme?
Teknologisk determinisme er bår man ser utviklingen av teknologien som den viktigste faktoren bak endringer i samfunnet.
2. Hva er periodiske publikasjoner?
Periodiske publikasjoner er utgivinger som kommer med faste mellomrom. En avis som kommer hver dag er for eksempel en periodisk publikasjon.
3. Når starter norsk mediehistorie?
Boktrykkerkunsten kom ikke til Norge før i 1643, så det var først etter det at vi fikk trykkeri, forfattere og lesere, men det ble lest utenlandske aviser før den tid. Derfor kan vi si at norsk mediehistorie starter før det kom egne norske periodiske publikasjoner.
4. Når kom de første avisene?
De første avisene kom nokså fort etter at Johan Gutenberg oppfant boktrykkerkunsten rundt 1450, med denne kunsten kunne man begynne å masseprodusere tekster. Dermed begynte utviklingen av aviser og andre periodiske publikasjoner.
Kapittel 10 side 165
1. Hva mener vi med teknologisk determinisme?
Teknologisk determinisme er bår man ser utviklingen av teknologien som den viktigste faktoren bak endringer i samfunnet.
2. Hva er periodiske publikasjoner?
Periodiske publikasjoner er utgivinger som kommer med faste mellomrom. En avis som kommer hver dag er for eksempel en periodisk publikasjon.
3. Når starter norsk mediehistorie?
Boktrykkerkunsten kom ikke til Norge før i 1643, så det var først etter det at vi fikk trykkeri, forfattere og lesere, men det ble lest utenlandske aviser før den tid. Derfor kan vi si at norsk mediehistorie starter før det kom egne norske periodiske publikasjoner.
4. Når kom de første avisene?
De første avisene kom nokså fort etter at Johan Gutenberg oppfant boktrykkerkunsten rundt 1450, med denne kunsten kunne man begynne å masseprodusere tekster. Dermed begynte utviklingen av aviser og andre periodiske publikasjoner.
Halvors mediehistorie
Jeg ble født i 1991, dermed har jeg hatt tilgang på radio, tv, hele livet, jeg har ikke noen spesielle minner fra tv-kikking som liten. men jeg kan huske når vi fikk vår første data, da var jeg rundt 8-9 år gammel og det var stas. Det fulgte med et spill, roller coaster tycon, som jeg bestandig spilte når jeg var på dataen. Det var ikke mye jeg fikk lov til å sitte på dataen. Som liten var det bare spilling på dataen, det var ikke mye jeg var på internett, fordi det kostet penger for så mye jeg var inne. Når jeg ble enda litt eldre begynte pappa å høre på meg, og etter hvert fikk vi også bredbånd. Trådløst internett har vi også fått. Nå er det mye mer kommunikasjon på dataen, via MSN eller andre nettsteder. Å så har vi noe som er minst like viktig som dataen, nemlig mobilen. Jeg fikk min første mobil etter mye mas, da jeg gikk i 6 eller 7-ende klasse. Jeg spilte det kortet som mange andre spiller, alle andre har jo mobil, så hvorfor kan ikke jeg? Det åpnet en ny verden, mye lettere å kommunisere med vennene, med SMS osv. det gjorde også at det ble lettere å få tak i folk som man trengte å få kontakt med. Så har vi avisen da, jeg har aldri lest mye aviser. Men siden ungdomsskolen så har jeg i hvert fall pleid å bla gjennom lokalavisen, Vennesla Tidene. Senere har jeg prøver jeg å holde meg oppdatert ved å bla gjennom avisen hver dag, med ekstra interesse i sporten selvfølgelig. Jeg pleier også daglig å besøke ett par nettaviser.
Disse tekniske hjelpemidlene har blitt så viktige, i hvert fall i mitt liv, jeg vet rett og slett ikke hvordan livet hadde vært uten. Vet ikke hvordan jeg hadde klart meg uten.
Jeg ble født i 1991, dermed har jeg hatt tilgang på radio, tv, hele livet, jeg har ikke noen spesielle minner fra tv-kikking som liten. men jeg kan huske når vi fikk vår første data, da var jeg rundt 8-9 år gammel og det var stas. Det fulgte med et spill, roller coaster tycon, som jeg bestandig spilte når jeg var på dataen. Det var ikke mye jeg fikk lov til å sitte på dataen. Som liten var det bare spilling på dataen, det var ikke mye jeg var på internett, fordi det kostet penger for så mye jeg var inne. Når jeg ble enda litt eldre begynte pappa å høre på meg, og etter hvert fikk vi også bredbånd. Trådløst internett har vi også fått. Nå er det mye mer kommunikasjon på dataen, via MSN eller andre nettsteder. Å så har vi noe som er minst like viktig som dataen, nemlig mobilen. Jeg fikk min første mobil etter mye mas, da jeg gikk i 6 eller 7-ende klasse. Jeg spilte det kortet som mange andre spiller, alle andre har jo mobil, så hvorfor kan ikke jeg? Det åpnet en ny verden, mye lettere å kommunisere med vennene, med SMS osv. det gjorde også at det ble lettere å få tak i folk som man trengte å få kontakt med. Så har vi avisen da, jeg har aldri lest mye aviser. Men siden ungdomsskolen så har jeg i hvert fall pleid å bla gjennom lokalavisen, Vennesla Tidene. Senere har jeg prøver jeg å holde meg oppdatert ved å bla gjennom avisen hver dag, med ekstra interesse i sporten selvfølgelig. Jeg pleier også daglig å besøke ett par nettaviser.
Disse tekniske hjelpemidlene har blitt så viktige, i hvert fall i mitt liv, jeg vet rett og slett ikke hvordan livet hadde vært uten. Vet ikke hvordan jeg hadde klart meg uten.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
