Repetisjonsoppgaver kapittel 17 og 18

Kapittel 17:

1. Hva mener vi med mediepolitikk?

Mediepolitikk dreier seg om hvem som skal styre medieutviklingen. Skal det vær de som driver med medie hver dag, eller politikerne?

2. Hvem var de første som fikk drive radio- og TV- virksomhet da NRK monopolet
ble avgrenset i 1981?

Det ble lov til å drive nærradio, lokal-TV og viderefortellinger av internasjonale satellittsendinger.

3. Hva mener vi med kommersialisering?

Kommersialisering vil si at noe får et forretningsmessig preg. Den første kommersielle TV-kanalen var TV 3 som får mye penger for reklamen.

4. Hva ligger i begrepet duopol?

Duopol er et marked hvor det bare finnes to aktører. I kringkastingssammenheng bruker vi begrepet om konkurransen mellom to kringkastingssystem.

5. Hva mener vi med eierkonsentrasjon?

Det vil si at det er noen eiere som får kontroll om mye av avismarkedet.

Kapittel 18:

1. Når kom de første norske avisene med internett utgaver?

Fra 1995 kom norske aviser etter hvert i internett utgaver. De merket likevel ikke mye på salget før i 2005 da VG og Dagbladet fikk store fall i opplaget.

2. Hva slags medietilbud er spesielt rettet mot de største minoritetsgruppene i

Norge?
Satellitt TV gir mange tilgang til å følge sendinger på eget språk, og internett åpner for å holde kontakt med andre fra det samme kulturfellesskapet på tross av geografiske avstander.

Repetisjonsoppgaver kapittel 15 og 16

Kapittel 15:

1. Hvilke konsekvenser fikk den tyske okkupasjonen for mediene i Norge?

Sensur ble innført, og aviser, radio og film ble gjort til propagandamidler. Man kunne ikke lenger stole på det som mediene fortalte.

2. Hva slags medium etablerte okkupasjonsmakten?

Okkupasjonsmakten etablerte lydfilmavis med nyhetspropaganda. Det ble plassert høytaleranlegg i store byer, dette gjorde at regimet nådde ut til publikum uten radioer.

3. Hva kjennetegner filmene som ble produsert i etterkrigstiden?

Gjenoppreisningen var sentral i nyhetsfilmene etter krigen. Filmavisen var ett fast innslag på kinoene helt til 1963. Også rene dokumentasjonsfilmer som skildret krigen og frigjøringa var på plass så snart okkupasjonen var over.

4. Hvilket medium hadde storhetstiden si i 1950 årene?

Radio, film, ukepressen og pressen ellers hadde storhetstiden sin på 50-tallet.

Kapittel 16:

1. Når startet NRK med faste tv-sendinger?

NRK startet med faste sendinger fra 1960, da det ble offisielt åpnet med en høytidelig sermoni.

2. På hvilken måte tilpasset radioen seg fjernsynet?

Det ble laget bilradioer og reiseradioer, slik at man kunne høre på radio over alt. Mange hørte på utenlandske radiokanaler som spilte populær musikk.

3. Hvordan ble pressen påvirket av TV-en?

En del aviser gikk over til tabloidaviser for å kunne leses lettere. Avisen samarbeidet ofte med tv-en, og skrev programoversikter, slik at man måtte kjøpe avisen for å se hva som skulle gå på tv senere på kvelden. Mange aviser måtte gi opp på denne tiden på grunn av økonomiske årsaker.

4. Hvilken rolle spilte TV for hvordan offentligheten utviklet seg?

Folk flest trodde på det som ble sagt på TV. Det ble noen debattprogram på TV, som gjorde at noen folk kanskje ble mer opptatt av politikk. Det ble lettere å skaffe seg informasjon fra andre plasser rundt om i verden.

5. Hvorfor ble båndene mellom de politiske partiene og pressen svakere?

Journalistene fikk utdanning, og ble mindre lojale mot partiene, mens de ble mer lojale mot leserne sine. Den profesjonelle integriteten ble etter hvert viktigere enn politiske interesser. Landsmøtene til de forskjellige partiene ble åpnet for pressen, dermed fikk allmennheten ett innblikk i den offentlige saksbehandlingen.