Repetisjonsoppgaver kapittel 14

1. Hva fastsetter kringkastingsloven?

Kringkastingsloven gjorde at radio ble et offentlig monopol, men siden staten overtok de private radioselskapene førte det til at radioen ble billigere, dermed et riksdekkende medium.

2. Hva kjennetegner norske filmer i 1920-årene?

Fante Anne fra 1920 innleder en nasjonalromantisk periode i norsk film. Men det var fortsatt stumfilmer, den første lydfilmen i Norge kom ikke før i 1931.

3. Hva var årsaken til at ikke flere aviser ble lagt ned i mellomkrigstiden?

Flere og flere aviser samarbeidet med politiske partier, og hvert parti hadde sin egen avis for å spre meningene deres til flest mulig. Det var nesten ikke noe skille mellom parti og presse. Partiavisene var kjernen i de politiske meningsutvekslingene og dermed en sentral del av offentligheten, og den økonomiske støtten fra partiene gjorde at ikke flere aviser ble lagt ned når de vanskelige årene kom. Støtten reddet trolig halvparten av partiavisene fra nedlegging.

Repitisjonsoppgaver kapittel 13

1. På hvilken måte ble pressen modernisert på slutten av 1800-tallet?

Telegraf og telefon ble tatt i bruk, dette gjorde at nyheter kunne spres fortere. Det kostbare tekstilpapiret ble erstattet av billig tremassepapir. Rotasjonspressen kom og den ble fort tatt i bruk. Det ble også flere aviser, og dette førte til profesjonalisering. Distribusjonen av avisen ble lettere med de nye fremkomstmidlene.

2. Hva var bakgrunnen for kinoloven fra 1913? Hvilke konsekvenser fikk den?

Det offentlige ville sensurere filmene før de kom ut til allmennheten, denne sensuren skulle skje etter moralske kriterier, men til en viss grad ble også politisk innhold sensurert. Denne loven førte til at det offentlige fikk et varig grep om utviklingen av film- og kinobransjen.

3. Hva ligger i begrepet partipresse?

Et navn på det nære forholdet mellom politiske parti og pressen. Noen aviser er formelt knyttet til ett bestemt parti.

Kapittel 11 side 169

1. Hva er ytringsfrihet?

Ytringsfrihet vil si at vi kan si akkurat hva vi mener om forskjellige saker og ting. Men man kan ikke personkritisere andre mennesker. Man kan være uenig med hvem som helst, uten å kunne bli straffet for det.

2. Hvem gav ut de første avisene i Norge?

Morgenbladet var Norges første dagsavis, og ble etter hvert den mest leste. Det var Niels Wulfsberg som startet og redigerte avisen.

3. Hva ligger i begrepet offentlighet?

Offentlighet vil si at private mennesker kan møtes å diskutere saker som gjelder fellesskapet, med anledning til å kunne kritisere styresmaktene.

Radio:

1. Hvordan fungerer radioen?

Radio er en teknologi som tillater sending av signaler ved å modulere elektromagnetiske bølger. Når en radiobølge går gjennom en antenne, forårsaker denne en elektrisk spenning som kan forsterkes og omformes til hørbar informasjon.
AM-kringkasting sender tale og musikk på mellombølgen.
FM-kringkasting sender tale og musikk med bedre signal/støy-forhold enn AM-radio. I frekvensmodulasjon fører høyere lyd inn i mikrofonen til større svingninger på senderfrekvensen, mens sendereffekten forblir den samme.
Kringkasting er utsendelse av lyd- og bildesignaler, spesielt radio og fjernsyn. En rekke teknologier brukes for å kringkaste slike signaler. Kringkasting utgjør en stor del av massemedia.

2. Hvem oppfant radioen?

Hvem som egentlig oppfant radioen er usikkert, men det påstås at Nathan Stubblefield oppfant den. Men det apparatet han eksperimenterte med, så ut til å bli brukt til induksjonsoverføring i stedet for radiooverføring. Den første offentlige demonstrasjonen av radiokommunikasjon ble holdt av Nikola Tesla i 1893.

3. Hvilke ulike sjangere har vi?

Nyhetssending, man hører på at en person forteller de siste nyhetene som har skjedd. På mange radiokanaler finnes det en nyhetssending hver time.
Underholdningsprogram, mange radiokanaler har mye musikk, som blir flettet inn med for eksempel trafikknyheter. Disse programmene blir kanskje mest hørt på av bilister.
Kåseri er muntlige fortellinger som mange ganger blir fortalt over radio, det er en ironisk fortelling, som bygger mye på humor. De setter ting på spissen, og man skjønner fort at det er ironi.
Intervju, man stiller spørsmål til intervjuobjektet og får svar, og fører dermed en samtale som skal interessere lytteren.
Reportasje, reporteren reiser ut på for eksempel et ulykkessted og samler informasjon, og forteller oss hva som har skjedd.
Kronikk, her er det en person som har over gjennomsnittet kunnskap om det emne denne personen skriver om.
Kommentar, reporterens egen synsvinkel på en sak.

4. Beskriv tre ulike radioprogrammer som du lytter til i hverdagen? Hva er det som er så bra med programmene?

Jeg hører ikke veldig mye på radio, men når jeg legger meg setter jeg på radioen, og da er det en blanding av nyheter og musikk, og det er ofte diskusjoner. Av og til får jeg med meg mye av hva som skjer, men mange ganger sovner jeg fort. Det er kanskje det som er bra med programmet, at jeg sovner. Jeg hører mest på p4 eller radio Norge.
Men når vi er på hytta vår på Bjørnevatn må vi få med oss Valle radio. Det er et program hvor vi kan gjette rebuser og ringe inn å svare. Det er stor sjanse for å komme igjennom, siden det ikke er så mange som hører på det, bortsett fra i påska da de gjør noe ekstra ut av det. Det er gøy å høre på p.g.a. dialekten og det er egentlig så tragisk at det blir morsomt.

Repetisjonsoppgaver
Kapittel 10 side 165

1. Hva mener vi med teknologisk determinisme?
Teknologisk determinisme er bår man ser utviklingen av teknologien som den viktigste faktoren bak endringer i samfunnet.

2. Hva er periodiske publikasjoner?
Periodiske publikasjoner er utgivinger som kommer med faste mellomrom. En avis som kommer hver dag er for eksempel en periodisk publikasjon.

3. Når starter norsk mediehistorie?
Boktrykkerkunsten kom ikke til Norge før i 1643, så det var først etter det at vi fikk trykkeri, forfattere og lesere, men det ble lest utenlandske aviser før den tid. Derfor kan vi si at norsk mediehistorie starter før det kom egne norske periodiske publikasjoner.

4. Når kom de første avisene?
De første avisene kom nokså fort etter at Johan Gutenberg oppfant boktrykkerkunsten rundt 1450, med denne kunsten kunne man begynne å masseprodusere tekster. Dermed begynte utviklingen av aviser og andre periodiske publikasjoner.

Halvors mediehistorie

Jeg ble født i 1991, dermed har jeg hatt tilgang på radio, tv, hele livet, jeg har ikke noen spesielle minner fra tv-kikking som liten. men jeg kan huske når vi fikk vår første data, da var jeg rundt 8-9 år gammel og det var stas. Det fulgte med et spill, roller coaster tycon, som jeg bestandig spilte når jeg var på dataen. Det var ikke mye jeg fikk lov til å sitte på dataen. Som liten var det bare spilling på dataen, det var ikke mye jeg var på internett, fordi det kostet penger for så mye jeg var inne. Når jeg ble enda litt eldre begynte pappa å høre på meg, og etter hvert fikk vi også bredbånd. Trådløst internett har vi også fått. Nå er det mye mer kommunikasjon på dataen, via MSN eller andre nettsteder. Å så har vi noe som er minst like viktig som dataen, nemlig mobilen. Jeg fikk min første mobil etter mye mas, da jeg gikk i 6 eller 7-ende klasse. Jeg spilte det kortet som mange andre spiller, alle andre har jo mobil, så hvorfor kan ikke jeg? Det åpnet en ny verden, mye lettere å kommunisere med vennene, med SMS osv. det gjorde også at det ble lettere å få tak i folk som man trengte å få kontakt med. Så har vi avisen da, jeg har aldri lest mye aviser. Men siden ungdomsskolen så har jeg i hvert fall pleid å bla gjennom lokalavisen, Vennesla Tidene. Senere har jeg prøver jeg å holde meg oppdatert ved å bla gjennom avisen hver dag, med ekstra interesse i sporten selvfølgelig. Jeg pleier også daglig å besøke ett par nettaviser.

Disse tekniske hjelpemidlene har blitt så viktige, i hvert fall i mitt liv, jeg vet rett og slett ikke hvordan livet hadde vært uten. Vet ikke hvordan jeg hadde klart meg uten.